Dag 4 Cadiz (Sevilla) og videre til havs...

Morgenstund ble det helt klart i dag, da vi skulle ut og farte med buss til Sevilla. For å være sikker på at vi vågna i tide, bestilte vi fruekost på lugaren, og den kom som lovet ca 07.15.  Scrambled egg med bacon og lun tomat, og orange juice. Helt fin start på dagen. Mannen i huset hadde allerede vært nede på promenaden og hentet kaffe til mor, så alt var helt i rute.

Hyggelige Elisa var vår bussguide (vi skulle se Sevilla på egenhånd, uten guide, men det er stort sett alltid med en som forteller litt om stedene på bussturen). Hun var virkelig språkmektig, det gikk i spansk, engelsk, tysk og hun hadde faktisk noe fransk på lur også. Flink pike.

Sevilla er en vakker by med mye historie, og en enorm katedral med tårn fra tiden da muslimene styrte. Tårnet har vært minaret til moskeen, men er altså i dag tårn til katedralen. Vi sto i kø i 15 minutter sammen med resten av verden for å komme inn, men det var verdt det. Vi hilste på Cristopher Columbus - han er gravlagt her - og Elisa fortalte at det var tatt DNA-tester av restene i graven, og det kunne bevises at det var ca 250 gram av CC i graven..... så da får vi vel tro på det!

Sevilla har også et par vakre gamle kvartaler som bør beses, og vi ruslet rundt i det gamle jødiske kvartalet og fant et lite hull i veggen så vi fikk skrevet våre postkort. Det var kort nr. 6 og 7 på denne turen...f år se hvor det ender. 

Bussturen hjem ble litt ødelagt av en skravlende dame som underholdt alle som ikke trengte det - vi ville nemlig sove. Jeg stirret hardt på henne et par ganger, men nix.  Så jeg spilte bubbles på mobilen istedet.... jaja. Og sånn går nå dagan.

Etter en liten slakk på hybelen før vi ruslet ned i loungen og møtte Wisha og Diane, som vi møtte for et par dager siden. De er kjempehyggelige, og Diane hadde bursdag. Så det ble både sang og champagne. Vi snakket Kina og reiser, og hadde det overmåte hyggelig.  Middagen var også koselig,  kjemien med de andre 4 ved bordet er veldig bra, om enn at vi er dønn forskjellige. Men det er jo ofte bare moro. Jeg spiste en utrolig god ravioli, og måtte selvsagt ha orange sorbet siden den sto på menyen over dagens iskrem. Agung fra Indonesia er en helt herlig kelner, med glimt i øyet. Han følger med, og har et øye på hver finger. Dette tegner til å bli skikkelig bra! 

Tidlig til sengs,  boken for tiden er Karen Sveen's Mannen i Montgomery street, historien om Peder Sather som var med og grunnla Universitetet i Berkeley. Boken er  bra skrevet, detaljrik og egentlig et bra slektshistorisk verk. Det kan vel kalles en biografi med litt diktning innimellom, siden kildene er få. Diktningen er allikevel kvalifisert diktning, i forhold til tiden og omgivelsene den er skrevet i. Full av kildehenvisninger, viser at Sveen har jobbet dypt og bredt med å dokumentere. Jeg har ikke tenkt å sjekke om det hun skriver er korrekt, men boken er såpass bra dokumentert med kilder at det bør være lov å si at dette er et bra håndverk.

Morgendagen blir på havet, mellom Cadiz og Kanariøyene.  Ship ohoi!

Dag 3 Malaga - og videre til Cadiz

At morgenstund har gull i munn - er forsåvidt tull i grunn, og vi sov til vi vågna i denne morgen nummer 2 på Liberty of the Seas. Mannen i hybelen rusla ned for å hente en Starbucks til mor og så rusla vi opp på dekk 11 og inntok en rolig frokost. Det var forunderlig stille, og vi fikk super fin service i egg-avdelingen. Nydelig nystekt omelett  og ferskt brød. 

Etter fruekost rusla vi i land, vi hadde kjøpt buss-billett på forhånd da min rygg tåler ca 10 minutter gange (og vi visste fra 4 cruiseanløp tidligere at det ikke var så langt) men de minuttene ryggen min tåler, ønska vi å bruke på noe annet enn å gå langs kaia. Malaga har vi gått før, og vi rusla inn i gamlebyen, fant en hyggelig plaza og skrev våre vanlige postkort på vanlig måte, og spiste deilig tapaslunsj. 

Malaga er Picassos fødeby, så det er mye som dreier seg om ham der. Det kan dere google selv :) Men mine tær finner dere ikke på google...

Her står vi rett ved døren til huset der Pablo Picasso vokste opp.

Tilbake på båten og litt ro og mak, Alvin hadde satt inn litt jordbær med sjokolade på... søte gutten! 

Vi skulle ikke seile videre før ca klokka 1930. Men i  kveld skulle vi altså møte våre nye bord-venner... trodde vi. Da vi ankom bordet som var tildelt etter det bordet som var tildelt - ja da var det ingen hjemme. Vi tilbake til mr. Hovmester og klaget vår nød, og han forsto jo vårt ønske om å prate med flere... så han fant endelig et bord som faktisk ønsket oss velkommen, og vi fant kjemien med en gang. Så det blir hyggelig å møte dem igjen i morgen. Maten var god, sånn vanlig RCCL standard. Per var veldig fornøyd med sin sole (flyndrefilet) og Phyllis min bord-dame var veldig fornøyd med sin pastarett. Jeg hadde bestilt svinefilet, som var superfint tilberedt, men jeg var ikke så veldig begeistret for sausen. Det sier mer om mine smaksløker enn sausen da.

Kveldens show var den irsk/skotske sangeren og entertaineren Mark O'Malley, som sang som en gud og var i tillegg lett morsom uten å være masete. Han gjorde standard sviskene, og hadde en herlig versjon av "Danny Boy". Mark O'Malley har vært med i store West End show, og vi har sannsynligvis sett ham i Miss Saigon tidligere. Fabelaktig stemme.

Alt i alt en koselig kveld, og vi seiler nå videre til Cadiz, hvor vi har bestilt tur til Sevilla. Dette fordi vi har vært i Cadiz 2 ganger før, så nå er det på tide å gjøre noe nytt! 

Ship ohoi!

Cartagena - day at sea (ombord)

Lunsj på Johnny Rockets, vi prioriterte sola! Gammeldags hamburger og tuna-melt, noen utrolige løkringer og ketsjup "served with a smile" ;) ok - koster 5 dollar pr. person, men det har vi råd til.. Koselige gutter som serverte (han ene kunne kanskje ha vært litt bedre i englisj, jeg ombestemte meg  fra Route 66 til "#12" -  og jeg fikk begge....  jaja må jo ikke spise alt! Kutta vekk brødet, og da ble det hel ok, og skikkelig 60-talls rock gjorde mannen i huset overmåte blid!

Ketsjup served wth a smile..

En deilig dag som vi tilbragte på båten, siden vi har vært i Cartagena flere ganger før, og ble enige om å ta en sea-day i kai. Lat lang dag for å stelle tær, de ble så fine så, og så et par timer på balkongen i full sol - deilig! Mannen har fått tilbake Vålerenga-brunfargen, og jeg er endelig rød på nesa av hyggelige grunner!

Alvin banket på i 11-tiden og lurte på om han fikk lov til å rydde, og vi sa selvsagt ja! Etter hvert må vi få oppdratt ham, vi liker sen service på de late sea-days over Atlanteren. Vi må bare få informasjon om når foredrag og slikt skjer, for da kan Alvin komme og fikse og ordne som han vil!

Tilbake på hybelen, hvor Alvin hadde ordnet og fikset, han har lært seg navnet på nissene Ole og Lena, (det er enda en annen historie) .  En slækk ettermiddag, lese (Mannen fra Montgomery Street) og  sol, og en cowboy strekk før aftenens utflukter satte inn.  

På vei til middag stakk vi nedom Diamond loungen, og tok et glass i baren, der kom jammen Atle fra Facebook-gruppen som ble startet før cruiset. Kjempehyggelig! Mer om det en annen vakker dag når det ikke er så mye anna å skrive hjem om!

Vi har ikke tatt med formal antrekk, så vi kjører spesial-restaurantene de kveldene (tre kvelder på denne overfarten), og i kveld hadde vi bord ved yndlingsrestauranten Chops Grille. Det koster 30 USD ekstra pr. person, men det er det verdt om man vil ha ro, eller noe helt ekstra. Kveldens servitør var aldeles henrivende og han arriverte kjapt med nystekt brød med godt salt smør og en pimento cream cheese. Jummi!  Filet mignon på begge, med nydelige sprø-dampa asparges og broccolini, en flaske merlot, og desserten en frukt mousse. Men først: en sjampinjong suppe som var så god at jeg nesten hadde lyst til å avbestille hele fileten! Den skal jeg ha en gang til! Fem stjerner og to tomler opp. 

Ved nabobordet satt et hyggelig par, opprinnelig fra New York men nå bosatt i Las Vegas, mange morsomme historier om livets barske cruise realiteter. Moro å møte folk og skravle, og allikevel føle privatliv ved eget bord!  I morra blir det  andre boller, da skal vi til bord nr. 487 for første gang og møte de vi (kanskje) skal spise med de fleste dagene av resten av cruiset.

Alvin hybelpasser har lært å kjenne Ole og Lena :)

Etter deilig middag rusla vi ned til Vintage vinbar for å høre på Pedro Filippinene - han spilte gitar som en gud! Han skal vi høre mere på, og håper det blir i en like hyggelig setting som i Vintage.

Ikke noe negativt å si om dette cruiset? Joda - prøvde i kveld å bestille bussbilletter til Sevilla fra Cadiz ... men det ble ganske uvellykka. Men telefon ned til nr. "0" for å få vite at det ikke var "meg" - og hun lovet at om jeg kom ned i morgen formiddag skulle vi nok få bussbillett til Sevilla. (nei - vi drar ikke på egenhånd - vi har vært med på for mye rart og møtt for mange som har blitt akterutseilt pga private opplegg - det er bedre å betale litt mer, og da være sikker på at om man blir forsinka, ja da venter faktisk båten! Har du ikke hørt historien vår fra Mexico? Ok... here goes.. nei det er enda en annen historie!!! :D 

Og ja det var altså dyr på senga

Barcelona - Cartagena Sail away!

Etter totalt smertefri forflytning fra Vålerenga til Barcelona - ble alt mye mer begivenhetsrikt.  Først var vi nærmeste i ekstase - vi var ved kai 10 minutter etter at vi skulle ha landet i Barcelona... noe som medførte at vi kom samtidig med alle de andre. Vi pleier å dra slik at vi kommer et par timer etter at de åpner innsjekking, da slipper vi de ivrigste hordene. Men denne gangen tenkte vi jo ikke på at vi ikke har overnatta i Barcelona ... jaja. Det var laaaang kø, men det tok ikke mer enn et kvarter før vi var gjennom sikkerhetssjekken og i Diamond-køen for innsjekking. Denne var jo også lang - fordi alle vil tidlig ombord. (note to self: slapp av med en kopp på flyplassen før vi haster til kai neste gang).

I innsjekkingen var det meste som det pleier. I Barcelona er de rimelig rutinerte, vi har vært borti værre. Selv om  den søte damen visste som vanlig ikke hvordan hun skulle behandle glade nordmenn med oppholds-visum til USA, og ville beholde passene våre, og fylle ut store skjemaer. Men, vi smilte og nikket og sa det ikke var riktig, og ba henne prate med sin superviser. Og - så fikk vi passene, hun smilte og ristet på hodet og ønsket oss en god tur.  Vi var på lugaren klokka 14.00, noe som ikke er galt i forhold til at vi landet på flyplassen klokka halv ett, og måtte vente på baggasjen en stund også. 

Lunsj (fruekost for oss) som vanlig litt hurlumhei men hyggelig, god mat (kjempebuffet med alt det hjertet kan begjære, og vi ble sittende sammen med en familie fra San Francisco (som vel var kinesiske, men vi spurte ikke.... de var 27 personer som reiste sammen, alle familie!!).  Etter lunsj gikk vi tilbake på lugaren for å se om vi fikk litt baggasje.... og det er en annen historie. 

Gode Alvin skal passe på oss i 14 dager, og han har allerede gått den ekstra mila han skulle behøve for oss (dette er en annen historie). Han er super, flink, morsom, snakker godt engelsk, og redde opp senga første kvelden og la sjokolade på puta mi til og med! Han rakk nok ikke å lage noen dyr, det er mye som skal ordnes første kvelden. Pluss at han altså løp en ekstra mil for oss.... fordi den siste kufjerten levde sitt eget liv down stairs. (Det er en annen historie som sagt). 

Vi hoppet over middagen i går pga den andre historien, pluss at de hadde satt oss ved et 2-manns bord. Jeg sier til min kjære: jeg er superglad i deg, men nå når vi har mulighet til å se andre fjes, kan jeg godt tenke meg å spise sammen med flere. Så vi har bedt om et fast 8-personers bord, og det blir spennende å møte dem på kved 3. Kveld 2 spiser vi i Chops Grille, da det er formal kveld og vi har ikke tatt med slikt denne gangen.

Siden vi ikke spiste middag, gikk vi til Diamond-loungen og tok et par velfortjente glass vin og litt varm snacks (det hadde vært litt stress pga den andre historien), og vi ble sittende med et par fra Canada, Lynn og Howard. Kjempekoselige, og vi treffer nok dem igjen. Etter vinglass, welcome ombord show  med Cruise Director Leo Papa, så sail-away sangen med de helt utrolige Royal Caribbean singers and dancers, før det ble et forrykende show (som vi har sett før) med 2 argentinske utrolig kjekke karer med tau og pisker og trommer og en humor som aldeles herlig! Los Pampas Gauchos!  Olé!!  

Resten av kvelden ble vi sittende i Bolero bar (selvom det er en røykbar) - da de fabelaktige Latin Magic spilte latinske rytmer - en helt herlig kveld, når vi først fikk ordnet opp i den andre historien. (Som kommer ved en senere anledning).

Første natten har vært skikkelig deilig på bølgen,  men det var måneskinn over havet på vei ned til Cartagena. Vi er akkurat nå inne ved kai, og siden det er søndag og fint vær, blir vi nok på båten det meste av dagen. Spania sliter med sine siestaer på hverdager, men enda verre er det å komme turist til Spanske byer på søndager... kun suvernir-sjapper som er åpne, og det er mye som er veldig stengt med netting og metallstengsler, noe som ser veldig trist ut.

Men sola skinner og alle er glade!!! Opp i Spa for å få stelt tærne! :D

Første etappe: Oslo-Gardermoen

Opp før pippipen har fått av seg nattefjøra og kjøre som et olja lyn til Jessheim og opphavet for å sette Ella i vinteropplag og utnytte pappan vilt og hemningsløst som sjafør.

Fire kufjerter og sekker og folk inn i Saab'en - sendte SMS til LivO kl 0705 om at vi var på Jessheim, og før klokka var kvart på 08 var vi gjennom alle sluser og fått slått på pc på Seafood Bar!  Synes ikke det er galt, særlig når det er så mye folk her at det er nesten litt for megent!

Nytrakta kaffe og laksesmørrebrød til en trøtt reisende er passe fruekost.

Jaja - turen begynner altså perfekt, og det er alltid godt å kunne gi mamma og pappa en god klem før vi drar videre for å legge oss selv i vinteropplag!!

Aftenposten melder om opp til 15 cm snø neste helg i hovedstaden så da vil jeg si... vi dro akkurat tidsnok....

Hade for denne gang, Norge

Reiseruta.... håper kaftein veit veien!

rccl.com

Cruise og sosiale medier... - cruisecritic.com

http://www.cruisecritic.com  - med omtaler, tilbud, nyheter og det man trenger å vite om cruising!

CruiseCritic.com har i mange år vært Stedet med stor S der man kan møte andre cruisere, avtale felles aktiviteter, utflukter, møte brigdespillerkollegaer, avtale "cabincrawls", gaveutvekslinger osv osv og melde seg på til "Meet&Mingle" og hva de nå kaller det hos de forskjellige. Ofte er det en av "veteranene" som starter en "roll call" i rett forum, for oss andre å søke oss inn på og melde oss på. Diskusjonene går høyt og i bølger, og jeg ser at det er over 1200 innlegg i tråden for vårt cruise nå.

Jeg har vært med der i mange år, og møtt mange hyggelige cruise-freaks som oss selv.  Mange av dem møter vi igjen og igjen på turene våre,  vi holder kontakten utenfor cruisebåten også! I fjor hadde vi besøk av danske venner i Englewood, og i februar får vi besøk av noen vi møtte på overfarten i fjor. Vennskap og sosialt samvær er for oss veldig viktig.

I år var det første gang jeg oppdaget  ei gruppe for cruiset vårt på Facebook, (noe som i ettertid er nedsatt som forbudt i retningslinjene på CruiseCritic.com, forståelig all den tid de er sponset av cruise-selskapene og har reklame på sine sider). Gruppa hadde etter hvert over 70 personer fra USA; Storbritannia, Norge og et par andre hjørner av vår runde klode. Litt hyggeligere var det der, og enklere å være med i "samtaler".  Håper bare ikke personen som åpnet gruppen fikk problemer med CruiseCritic.com da jeg synes ideen var supergod, og altså enklere å forholde seg til en de enorme trådene som blir i forumet. (men altså - en forståelig fotnedsettelse av CruiseCritic.com).

Så får vi se, det er over 300 personer som har meldt seg til årets "Meet&Mingle", spennende å se hvor mange vi kjenner fra før!

Hey Sandy - go home!

Denne damen greier vi oss helt fint uten, heldigvis på den "gale siden" av Florida for Floridas del!!

Huspasseren har inntatt kjøleskapet, og vi er klare for bøljan blå!

Liberty of the Seas (foto: meg selv)

Da har vår kjære huspasser igjen inntatt heimen og kjøleskapet, og vi har fått det meste ned i store kufjerter. Det er den tiden på året at vi flytter til vårt andre hjem, og både kropp og sjel sier ja takk.

Det er ganske rart å leve sånn, et halvt år her og et halvt år der, hva er hjemme når man er her og borte når man er der... jo hjemme er og vil bli her hjemme - i Norge altså. Men - når det nå varsles om tiddelibom både i nord og vest, ja da er jeg glad for at vi har mulighet til å dra med fuggeln til varmere strøk!

De to første ukene blir ombord på Liberty of the Seas. Det er andre gangen vi seiler transatlantisk med henne, og det er vårt 8 transatlantiske cruise. Totalt har vi jammen vært på noen og 20 cruise fant vi ut etter siste opptelling. Føler oss skikkelig veteraner - helt til vi møter folk som har flere tusen cruisedøgn, og er medlem i "Pinnackle club" hos Crown and Anchor. Da snakker vi veteraner med vann i knær og bølger i håret - for være medlem i den klubben må man ha mer enn 800-900 cruisedøgn (om jeg husker rett)

Reiseruta blir "den vanlige" - sail away fra Barcelona , snuten mot Cartagena, og videre til Malaga, og dagen etter Cadiz. (Alle steder i Spania. Så en deilig dag på sjøen uten anløp, før vi klapper til kai på vakre Tenerife. Siste anløp før vi strekker ut årene og padler Atlanteren i full fart vil være La Palma. Etter 7 sløve dager uten landkjenning - og forhåpentligvis uten å møte noen av hurricanene som er på vei, ankommer vi Ft. Lauderdale. Noen timer i bil så er vi "hjemme".... og jeg regner med at Morten Medeier har fyllt kjøleskapet med masse deilig for oss, han har nemlig da vært på plass i et par uker for å overvære presidentvalg, mate Gunnar og spille golf.

Så får vi se da - hva denne turen bringer av nye bekjentskaper og annen moro!