Beijing - femte dag (palasser og plasser, og mat....)

Den kinesiske keiser-historien er lang og tornefull, den inneholder både kjærlighet og hat, krig og fred, silke og strisekker (dårlig med havre), konkubiner og evnukker. Vi har hørt om en stor og variert skare av de impliserte i dag.

James – vår kjære reiseleder, er et oppkomme av historier, både sanne og usanne. Han sier heldigvis ”juss kiddin” når han fleiper, men noen ganger tror jeg han ikke er helt sikker på om han fleiper eller han snakker sant. Den delen av historien jeg vet er fleip er hva de gjorde med evnukkenes edlere deler etter operasjonen. De ble nok IKKE frityrstekt og lagt i kasser i det spesielle rommet i den Forbudte by – nemlig i ”the Ballroom”….. ok sorry – den var dårlig men måtte med!

Morgenen opprant med 30 varme før klokka halv åtte, og etter en deilig frokost var det å melde seg for vår kjære James og fortelle at vi var klar for store eventyr. Vi har fått bragt på det rene at det er folk om bord på Viking Emerald som var på Viking Sky når vi var med den i 2008 – og det blir supermoro å møte dem! Jeg vet de husker oss – fordi Per plaget vettet av dem med sine spørsmål om kinesiske gloser! Og dessuten,  det er nesten ikke nordmenn på disse elvekrusene i Kina, folk aner ikke hva de går glipp av!

Det var imponerende at alle 36 personene (først 38 – men James fant ut at noen hadde sniki seg på!)  greide å møte presis, og vi var i gang allerede klokka 08.01! James ga ryddig og fin informasjon, og vi kom oss av gårde før trafikken var blitt som lusa på en tjærekost.  Bussjåføren er flink, tuter nesten ikke, og smiler og hilser, og heter noe med Gong.

Første stopp i dag var Tianenmen Square, Himmelske freds Plass 天安門廣場. (Til høyre ligger public toilet – eller som jeg har døpt det – den Himmellske freds Dass…) Du kan lese mer her om  Den himmelske freds plass (Tiān'ānmén Guǎngchǎng, 天安門廣場 eller 天安门广场.  Denne skal jeg ikke skrive mye om, det er sagt mye om den. Men den var VARM! Veldig varm.

Og vi fikk streng beskjed – ikke fotografere soldatene. Fy på lanke og smekk i ansiktet! Jeg var lydig, og fotograferte bare de spradebassene jeg fikk lov til å fotografere, og det var disse….. En ganske lettkledd og avslappet, en stram og i full mundur (han var så stram at han holdt på å velte!), og en litt mindre stunk i samme mundur...

Etter å ha blitt fotografert av kinesere i alle aldre (jada – vi er en egen turistattraksjon vi bignose-people) og panisk prøvd å finne vindretningen så vi fikk litt luft i fjeset, vandret vi bak antenna til James som lydige lam etter hyrden. Vi har en fin innretning på øret som gjør at vi ikke må stå innpå James hele tiden, og det hjelper på saue-flokk følelsen!  Og innover i den Forbudte by – keiser etter keiser, den ene yngre enn den andre, og med mødre som sto bak… og konkubiner og evnukker. Kinas keiserhistorie er lang, og jeg har ikke en gang tenkt å late som om jeg noen gang har prøvd å lære den.

Det så ut som om det nesten ikke var noen der... men det var det!

Etter å ha besøkt den Forbudte by,   ble nesen vendt mot et stort japansk hotell for lunsj - den var faktisk deilig - og det var fri flyt av iskald øl - ikke så lurt når man skal sitte i buss og besøke Sommerpalasset, de toalettforholdene her er ikke egentlig noe å hviske hurra for...  Vi merker sterkt tilstedeværelsen av ferierende kinesere. Det er forresten litt arti og da - men de er så mange bare! Sommerpalasset ligger ved Kunmin Lake, og vi spaserte inn fra bussen, og tok dragebåt ut igjen. Sjøen er et yndet sted for forelskede kinesere å tråkke rundt i padlebåter.

De var nok mer romantiske i "gamle dager" båtene...

Vakkert mellom trær og tak.

En ting jeg synes er leit og ekkelt er tiggerne, (og dette er ikke den type tiggere vi har i Norge) - de viser fram sine skavanker og skader, eller handikappede barn. Jeg har ikke fått spurt James skikkelig om det sosiale helsevesen her, om hvordan de tar vare på sine handikappede og uføre, men det virker som om de er nødt til å tigge til livets opphold. Trist! (vi har sett dette i andre land og - men de er veldig tydelig her i Beijing).

På båten tilbake til Beijing ble vi sittende midt i en flokk med kunststudenter fra Suzhou, og gubben fikk snakka litt kinesisk, og hans nye venn fikk snakka litt engelsk. De var forresten veldig flinke til å snakke engelsk alle, noe som har forundra meg med ungdom ellers, de er elendige. Til og med de som jobber på restaurantene rundt hotellet her, hvor det er utrolig mye engelskpråklige turister... jaja.

Kveldens deiligheter ble inntatt på Hotel Westin (der vi bor) - fram til vi kommer til båten er nå maten av underordnet betydning (dvs. den er viktig, men ikke av typen vi velger selv....)

Beijing - fjerde dag (templer og mat, røkelse men ingen myrra)

En av de viktige tankene med våre dager i Beijing før vi skal ha 3 dager med cruise-tours, var å oppleve andre ting enn forrige gang vi var her. Og det har vi gjort til gangs! Å dra på tur sammen med Liv og Bjørn er alltid kjempekoselig  - vi liker stort sett de samme tingene, og liker den samme måten å turistifisere oss på.

 Jeg skriver mye om mat og drikke, og det er faktisk litt med hensikt. For oss er det å oppleve den lokale maten en viktig del av det å være ute og reise. Derfor sørger vi også for å ta turistmagevaksine før vi drar. Den eneste gangen jeg har blitt syk av mat mens jeg har vært på tur… det var når jeg var i Vågå i sommer… Nå er det ikke alltid like lett å finne kinesisk hv eller rv, men de finnes. Jeg har smakt flere varianter, og regner med å hilse på dem som gamle kjente når vi kommer om bord i Viking Emerald om noen dager. Men- tilbake til Beijing dag 4.

Dagens tema var – i tillegg til mat – templer. Først snakket vi om å dra til Himmelens tempel – men ble enige om at varmen er så ekstrem, at vi ville ha blitt utslitt før vi kom fram. Så vi valgte et par andre, og mindre, templer. Lama og Konfutsius.  Drosjemannen tok oss trygt og godt frem de ca 4 kilometerne (ca 24 RMB) –og satte oss av rett i smørøyet slik at vi kunne velge høyre eller venstre først. Vi valgte høyre.

Vi valgte tempelet til høyre først....

Det å komme inn i et tempel, være seg et tibetansk eller kinesisk (det vi var i var tibetansk – heter jo Lama).  Yonghetempelet – Fredens og harmoniens tempel – ble omgjort i 1744 fra en bolig/residens til et lamaistisk tempel. Dette tempelet er det største i sitt slag utenfor Tibet, og skal være det best restaurerte av de gamle templene i Beijing. Det er en mengde vakre buddhafigurer, vi skal egentlig ikke ta bilder av buddhaene (jeg var slem og tok et par, men prøvde å unngå de som satt foran og ba, selv om det ikke er derfor man ikke skal ta bilder, men av respekt for selve buddha-figurene). Den høyeste buddhafiguren er laget av et helt trestykke, stammen 26 meter høy, av disse 26 er åtte meter  under gulvnivået. Høydens tverrsum er åtte (kinesisk lykketall). Statuen var en gave fra den syvende Dalai Lama til Qianlong-keiseren. Over alt brant buddhistene røkelse og ba, det er en helt spesiell stemning å gå rundt i disse templene. Utrolig nok overlevde dette tempelet Kulturrevolusjonen. Vi traff flere av de vi skal på båttur sammen med, og tror vi kommer til å få en fin tur på Yangtze om noen dager!

Vakre tradisjonelle bygninger i templene.

Heite berter på trappa ... blide og svette!

Etter at vi hadde begått Lama-tempelet ruslet vi sakte (det er  v a r m t   her) over til det andre tempelet, som er bygget til minne om filosofen Konfusius. Tempelet inneholder også skolebygninger, og den ene bygningen ble benyttet til de keilserlige embedsmanns-eksamener. Vi ruslet rundt i den vakre tempelhagen. En vollgrav rundt en av bygningene inneholdt vakre vannliljer og en annen plante vi syntes lignet på valmue… og milliarder av små små fisk som ligner karper. De spiste papir…Du kan lese mer om Konfucius hos wikipedia.

Konfucius og meg... meg foran :D

 Vi ruslet gjennom tempelhagene, det er så inderlig vakkert. Og hos Konfucius var det nesten ikke folk, så der rådet freden og vakkerheten! Herlig sier nå bare jeg!

Etter alle templer og røkelse uten myrra, var det klart for lunsj, og vi fant et hull i veggen som serverte mange deilige retter, og iskald øl! All maten var suverent god, både oksekjøtt stekt på tradisjonell husmannskostvis med løk og en deilig soya-basert saus, ris i mengder og selvsagt vegetariske side-retter. Alt smakte supergodt.       

Studenten hjelper oss med bestillingene....

Etter at vi kom tilbake på hotellet, tatt ettermiddagens høyst nødvendige lur, litt forfriskende dusj, en spasertur i nabolaget som endte på fortausrestauranten til TGIF for en liten ettermiddagsvin, gikk Liv og jeg tilbake til hotellet og ble dullet litt med. Det er alltid deilig å få stelt litt negler. Og det er første gang jeg har fått gjort det liggende i en seng…..

Dette var faktisk ikke så galt nei.. (Foto: Liv)

Når vi så hadde fått på oss pen-fingrene, ruslet vi tilbake til gutta boys, og inntok restauranten The Steamer, hvor vi nesten tok livet av servitørene, vi bestilte 9 forskjellige retter pluss ris, ba om både servietter og serveringsskje, og alle fikk i seg maten med pinner denne gangen også!

Øverst - tofu med grønne saker, til venstre svinekjøtt-boller og nederst hofteholdere med digg og nudler rundt.

Gratinerte kamskjell - med hvitløk og kinesiske rariteter - jummi!

En stabel deilige sprø asparges - garlig steamed!

Atter en deilig dag, og i morra er det full rulle fra morgen til kveld, da er det første dag med Viking-folket! Spennende å møte gruppa, og se hvordan vår reiseleder James Guo er!

Beijing - tredje dag (kalligrafi og hutong)

Etter en deilig frokost på hotellet, og løfte om litt færre varmegrader (og vi kunne øyne vind i løvtrærne utenfor vinduene) vandret vi med freidig mot ut i Beijings formiddagstrafikk. Her er det rush-tid hele døgnet, med litt mindre rush etter mørkets frembrudd.

Gangbrua over til Liulichang er vakker!

Dagens plan var å komme oss over til Liulichang – der kunsthåndverkere og håndverkee solgte varene sine under Ming-dynastiet. Verkstedene i dette området laget og solgte fliser. I dag er denne gaten restaurert, og her finnes vegg i vegg med ”antikvitets-handlere” og mange butikker som har spesialisert seg på malerier, kalligrafi og segl. Her fikk vi kjøpt kalligrafi-ruller som skal gis bort i gave når vi kommer hjem.

Samtalen fløt faktisk lett på kinesisk og engelsk inne på bakrommet....

Mannen som laget vår bestilling (det ferdige produktet blir ikke vist før vi kommer hjem til Norge).

Det som var veldig moro her var at Per fikk pratet kinesisk med de to mennene som hjalp oss, de var utrolig hyggelige, det var sikkert ikke rart - vi brukte litt penger hos dem.  Og – de hadde hørt om hva som hadde foregått i Oslo 22. juli. Så de får i hvert fall nyheter inn utenfra her!

Noen forretningsmenn visste helt klart hvordan de skulle få svette "big-noses" til å bli blide og fornøyde, samtidig som han fikk demonstrert varene sine! I denne butikken solgte de nemlig håndmalte vifter! Og den virket helt utmerket!

I butikken hans fikk man blant annet kjøpt fantastiske malerier - og de ovennevnte vifter, og kalligrafi.

I døren til denne butikken hadde de en nydelig liten dørvakt...

Denne pusen hadde nok akkurat åpnet øynene! Nudelig var han!

Vi spaserte fram og tilbake i gaten, utrolig mye morsomt å se – og jeg ble etter hvert fasinert av alle de rare syklene og mopedene.  Har ikke helt tall på hvor mange jeg tok bilder av….

I enden av en av gatene vi spaserte i, kom vi til en hutong, som vi bare måtte spasere gjennom.

Utrolig liv, det virker veldig fattigslig, men menneskene så ut til å ha det fint. Jeg ville ikke presse kameraet på folk, så jeg tok ikke så mye bilder av menneksene. Men, ute i gateløpet satt 5 kvinner og spilte Majong, og jeg fikk gubb til å spørre pent om jeg fikk lov å ta et bilde. De så veldig skeptiske ut, men når den ene damen trakk ned skjørtekanten så anså jeg det som greit….

Litt lenger borti gaten drev to menn og silte sand sånn man gjorde hjemme i ”gamle dager” – jeg tok et bilde av dem og jeg! De hadde ikke noe i mot det!

Inne i hutongen krydde det av mopeder og ben-propellerte doninger. Denne var vel en av de mer hjemmesnekra.

Vi gikk tilbake til stedet der vi kjøpte kalligrafi-rullene og fikk oss en god lunsj (nudler i suppe og dumplings). De hadde nok gjort en fin handel på vårs i dag! Dumplings er en stor greie her - det er kjempegodt, og det er aldri to steder som har samme oppskrift. Og - de er spennende og dekorative!

Dumplings med grønnsaker og svinekjøptt. Gøtt se!

Det enkleste var å spidde dem.... da holdt de liksom fred!

Dette var en utfordring med pinner og skje.

Etter den sene lunsjen fant vi ut at klokken var mange, og vi burde trekke oss tilbake til hotellet for en ettermiddags-rast. Drosjemannen skjønte Persen helt utmerket, og kjørte oss hjem gjennom en voldsomt tett ettermiddagstrafikk..

Utenfor hotellet sto en stor gruppe ”hvitinger” med et kjent symbol på brystet. Viking River Cruises! Våre med-cruisere har kommet. Og sammen med dem sto James, og vi meldte oss for ham, slik at de vet at vi er her. Det viste seg at vi er i hans gruppe, så da har vi et fjes og et navn på reiselederen vår! Koselig.

Etter ettermiddagshvil, fant vi ut at vi hadde fått nok pinne-mat i dag, og valgte igjen TGIF. Biffene var kjempedeilige, om enn servicen noe uvant fra det vi er vant til fra USA.  Her er det liksom ikke nødvendig  å fjerne brukte tallerkener før gjestene har gått… det å tro at vi kanskje ville sitte ved bordet og kanskje ha en vin til eller kanskje en kaffe/te.. det er ikke til å tenke på liksom.

Jaja – vi greier oss fint vi, nabo-stedet hadde vin til oss, Liv fikk et stort friskt glass italiensk hv til 28 RMB, og Per, Bjørn og ego delte en karaffel til 80 ditto, dette smakte av fugl, når vi sammenligner med prisene på vin på hotellet. Der koster et glass kinesisk hv eller rv 80 RMB, og et glass Rosemount Shiraz koster 100 RMB!  Og – stedet vi fant selger en te de kaller Norwegian Wood! Vi får se om vi ikke må teste den før vi reiser hjem.

Beijing - andre dag (sjopping og mat)

Dag 2 i beijing ble i shoppingens tegn,  selv om vi ikke sjoppa noe særlig.  Etter en utrolig frokost på hotellet fikk vi hjelp av 5 kinesere til å åpne utgangsdør, skaffe oss drosje, åpne drosjedør, fortelle sjåføren hvor vi skal og til slutt ønske oss en god dag. (hver mann sin oppgave virker det som…)

I Wangfujing Da Jie var det alle de butikkene en kan ønske seg pluss noen til, men ikke akkurat den jeg trenger – en kalligrafi-tegner. Vi tok noen sidegater og fikk kjøpt oss en vifte, litt postkort og andre viktige ting. F.eks. måtte Liv kjøpe te.. (og når man ikke helt skjønner hva slags te det er - velger vi den fineste boksen selvsagt).

En ting vi ikke tok med oss hjem, var en av disse vasene. Den høyeste koster 430.000 RMB - (1 RMB = 70 øre) - så den var dyr nok) - jeg turte ikke å røre den. Dette var faktisk ikke den største urnen, det var en i en annen ende av rommet som kostet over 900.000 RMB.

 Etter en del vandring kom tørsten og tok oss, og vi måtte spørre i turistinformasjonen om det var en bar eller kafé i nærheten. Og det var det ikke sa damen. Men vi fant den vi – vegg i vegg med turistinformasjonen….. luft hadde de og..

Fire tørste turister i en bar som ikke finnes...

Etter et par timer til med rusling inn og ut av butikker (mest for å få kjølt ned overoppheta kropper) fant vi et stort senter med restauranter på toppen,

Dumplings laget av damen nedenfor

 

Shanghai Restaurant hadde nydelig mat, 4 lette (men alle ble mette) lunsj med 4 flasker (store) øl – 136 RMB… hvis jeg sier 130 kroner for alt… ja dette kan vi leve med!

Denne damen laget dumplings ovenfor til oss... nydelig!

 Denne dagen føltes det enklere å få drosje, og de koster altså ingenting nesten. Turen hjem til hotellet kostet litt over 20 kroner... og drosjesjåføren blir sinna om han får tips!

Denne drosjesjåføren var ikke til å rikke....

Tilbake på hotellet ble det tid til litt sløving og dusjing, oppdatere seg på nyheter fra gamlelandet , før vi gikk ned i gata ”vår” og fant en restaurant som så bedre ut enn maten var. Alt var ”greit” – men ikke noe mer. De hadde vin til 19.000 kroner flaska, så det sier litt om hva slags gjester de mener de bør ha. (Vi kjøpte ett glass vin hver, kosta 88 RMB)

Jim Li.

Etter middagen ruslet vi ”hjem” – og en after dinner drink hos Jim Li var på sin plass.

Det er vakkert utenfor i hagen til hotellet - sildrende vann og små bassenger.

Beijing - første dag

Jeg tror Finnair må bli europeisk favorittflyselskap. Utrolig behagelig flytur hit til Beijing. Flyturer er pr. definisjon kjedelig, og det greier ikke en gang Pekka å fikse, men med et fly som duftet fabrikknytt, gratis drikkevarer hele natta (se bildet... og det var etter at gubben sovna...)  seter som til og med små kortbente rekker ned til gulvet fra, og at flyet til slutt kunne skilte med å komme inn 20 minutter for tidlig – ja.. dette kan vi like!

Immigrasjon og baggasjehåndteringen var effektivt og kjapt, (hvor mye kø kan det bli en søndag morgen klokka halv sju…) og når Persen hadde fått fortalt hvor skapet skulle stå og Westin Financial Street Hotel lå, ja så var vi plutselig på vei fra Beijing Airport via  Airport Expressway til vårt rom i 18. etasje. Med suveren hjelp fra en av de vanvittig mange som hele tiden åpner dører, serverer kald te  eller andre deiligheter - var denne kjekkasen god å ha når vi ville ha alle eiendeler opp til hyblene...

Rommet var veldig varmt og klamt, så vi satte AC’n på full guffe, tok med oss boken om Beijing og ruslet ned i baren – som vi kjenner godt fra før. Her ble det en iskald  TsingTao, litt mimring og en liten titt inn i fruekost buffeten. Japp, dette kan vi venne oss til. 

En time på øyet, en dusj og nypussa tenner, nå skal vi ut og teste t-banenettet. Bane 2 til bane 4 og  bane 4 til 北京动物园, Beijing Zoo.  Vi må jo hilse på Pandaen!! Men først.... MAT!

Siden vi vet at vi skal spise ris i nesten 3 uker, bevilget vi oss en skikkelig TGIF-burger til lunsj. Med skikkelig pommes frites. Vi har jo vært på hotellet her før, og visste at denne fristende deiligheten lå rett borti gata.... Men med TsingTao øl selvsagt. De greide helt fint å steke burgeren passe deilig, så vi var happy som glade turister kan være når vi kom ut i de par-og-tredve varme gradene Beijing hadde å by på. Vi spanderte på oss taxi ut til zooen, den kostet hele 12 RMB… ca 10 kroner. Og tips vil ikke sjafførn vite av må vite. Så…  Og det var jammen et par kinesere der. I Zooen altså. Og noen slitne pandar. Jeg hadde lest at Beijing Zoologiske hage ikke er den flotteste, men den var langt fra flott. Skal ikke skrive noe særlig om den, men vi fikk jo sett Panda!!!

en litt slækk panda...

i motsetning til denne kæren fra vår tur i 2008 i Chongquing.

Etter dyrehagebesøk ble det litt av en utfordring å komme tilbake til hotellet! Vi praiet flere taxibiler som bare så på adressen, og rista på hodet. De visste liksom ikke hvor et av Beijings 5* hoteller ligger? Jaja – vi satsa på t-bane. Sammen med en million andre. Kinesere. Og oss. Det ble - som Hermine Grang sier på Harrypotterspillet - en utfordring. Når vi først kom ned i undergrunnen sammen med folk flest (som bor i Kina) gikk t-baneturen som en liten lek, og etter å ha praia flere taxier, fant vi til og med en sjaffør som kunne lese! Og da var turen kort hjem til kjære hjem.

Vi valgte å spise middag på hotellets lille kinesiske restaurant. Siden Persen og ego har vært på dette hotellet før, vet vi at maten er aldeles glitrende, så vi hadde ingen aversjon mot prosjektet.  Og det ble en spenstig middag! Menyen var på engelsk og  kinesisk, men allikevel ikke lett å forstå for en stakkars nordmann fra Norge med hylende tarmtotter. Magemål har ikke helt vært vår greie heller – så matbordet ble fullt minst 8 deilige rette. Den eneste med fjes var denne:

 Og den eneste med ben var denne utrolig deilige mongolske lammekoteletten. Jummi!

Noe av det jeg husker vi bestilte var

Lett frityrstekte reker i en saus laget av majones – nydelig! Med glaserte valnøtter
En fiskefilet preparert til himmelske høyder
Mongolske lammekoteletter servert på en spesiell ris (se bildet)
Hummer-dumplings med nudler (servert med fjes og hale…) (se bildet)
Flere forskjellige grønne saker med røde saker
Krabbesuppe med dumplings
En annen klar suppe vi ikke husker hva var men smakte deilig.  

Og rundt alle disse rettene satt vi da – og greide å spise oss mette uten metall – kun iført spisepinner (porselensskje til suppen) – dette imponerte nok til og med de søte servitørene som hadde det litt moro når vi brukte en halvtime på  å slite oss inn i menyen…..

Etter middagen gikk vi til Jim Li i baren, han er søt og hyggelig og gir service og vil ikke ha tips. Rare folk. Men han tok lagbilde før middagen:

Alt i alt en utrolig spennende og varm dag - temperaturen må ha vært minst 35 grader på det aller varmeste, både inne i knotten og utenpå skrotten....
 
 

Å fly sammen med småbarnsfamilier...

kan være en utfordring.... når lillemor er nærmest hyperglad for at man skal på tur... eller at hun plutselig blir kjempesur fordi hun ikke får lov å være hyperglad... eller omvendt eller åssen det var! Utestemme gjelder visst ikke alle søte småtupper!  (Ja for hun var aldeles nydelig..)

Vi har nå ankommet Helsinki, og funnet oss den dyreste rvn jeg noen gang har drukket (utenom når det skal være dyrt da...) 15 euro for et glass.... riktignok god størrelse og riktignok god Shiraz, og rett skal være rett, gubben spanderte.... så drikker den saaaakte.

Så her sitter vi da - med strøm og nett og hv og rv og er på tur. Gutta har vi gjemt bak oss - de er ikke så på det digitale som oss liksom...

Nå sitter vi og myser rett til gaten, og der skjer det ikke stort...

 

Neste seng vi skal sove i blir en i nærheten av den Himmelske freds plass... og der er det ikke så veldig stille :)


再见

China - here we come!

Da er vi klare for Kina! Kufjertene er allerede på vei inn i flyet, og vi har vært gjennom alle security- taxfree og dollar-sjopping. Så fant vi gaten, og rett ved den var det jammen Aquavit Bar gitt!

Her er vi med alle kufjerter, mann og mus. Blide og skikkelig reisesjuke.

Første etappe er fra Oslo til Helsinki, et par timers rv-pause før vi går ombord for de neste 7 timene til soloppgang i Beijing. Hotellet vi skal bo på er et 5 * - Westin Financial Street Hotel - om det er det samme vi var på sist er det helt hysterisk flott.

Turen vi skal på fra 3. august er denne


Vi gleder oss!!!

Liv sin reiseblogg vil også bli gjenstand for oppdateringer fra de samme breddegrader...

再见