En vandring i fortiden..

I går var vi ute og mimra. Vi spaserte gjennom den indre delen av boligfeltet her, gjennom en del busk-og-kratt, og ut på en vei som ender opp i no-where.

Historien:
Når vi kom ned hit i 1996 møtte vi Jim i baren på "Ships Lantern", et herlig sted nede ved vannet som ble revet når byggeboomen tok av her for noen år siden. Puh.

Han fortalte om en ny koselig golf-klubb som var åpnet "just across the golfcourse from your lanaii" Problemet: du spaserer ikke over en golfbane i mørket, særlig ikke i Florida.... Ollie har nemlig til stadighet sine slektninger på besøk! Allie, Oline, Ollaf, Alise, Allert og alle de andre.... Gatorsen.

Men - de åpnet klubbhuset - kalte det "Mulligans" og der var vi social members i mange år, siden vi jo ikke spiller golf.

Tragedien: Byggeboomen her gjorde at Gates (ikke Bill) solgte hele golfbanen med klubbhus og alle herligheter, til en eller annen dust som ville bygge. Og fryd og glede, de fikk ikke "rezoned" området fra "recreational" til "residential" - så i dag er alt bare en diger skævv. Palmer, furutrær, busker og kratt. Et fugleliv av en annen verden, harepuser og ekorn, alligatorbrøl fra dammene, og noen andre rare lyder innimellom! Det er sikkert både troll og andre farligheter der og - skogen er så tett at det går ikke an å komme seg gjennom!

Så - Gubben og jeg spaserte i går da ... rundt og inn på dette området, og klubbhuset det sto der enda - men for et fælt syn! Her har vi hatt det mye moro, knyttet vennskapsbånd og hatt heftige diskusjoner om både våpenhold, politikk og øl-smak!

På døra var det et varsels-skriv fra myndighetene, om at den som går inn, kan risikere døden!

Heftig, men når vi så inn gjennom vinduene, så skjønte vi. Vi trengte ikke det heller - sideveggen var på vei til å bli borte! Vi gikk litt innover i det som en gang var golfbane, og prøvde å se det som var direkte utsikt til vår kåk - men så bare tett i tett!!! Utrolig hvordan naturen tar seg selv tilbake når den først får lov!