Etter totalt smertefri forflytning fra Vålerenga til
Barcelona - ble alt mye mer begivenhetsrikt.
Først var vi nærmeste i ekstase - vi var ved kai 10 minutter etter at vi
skulle ha landet i Barcelona... noe som medførte at vi kom samtidig med alle de
andre. Vi pleier å dra slik at vi kommer et par timer etter at de åpner
innsjekking, da slipper vi de ivrigste hordene. Men denne gangen tenkte vi jo
ikke på at vi ikke har overnatta i Barcelona ... jaja. Det var laaaang kø, men
det tok ikke mer enn et kvarter før vi var gjennom sikkerhetssjekken og i Diamond-køen
for innsjekking. Denne var jo også lang - fordi alle vil tidlig ombord. (note
to self: slapp av med en kopp på flyplassen før vi haster til kai neste gang).
I innsjekkingen var det meste som det pleier. I Barcelona er
de rimelig rutinerte, vi har vært borti værre. Selv om den søte damen visste som vanlig ikke hvordan
hun skulle behandle glade nordmenn med oppholds-visum til USA, og ville beholde
passene våre, og fylle ut store skjemaer. Men, vi smilte og nikket og sa det
ikke var riktig, og ba henne prate med sin superviser. Og - så fikk vi passene,
hun smilte og ristet på hodet og ønsket oss en god tur. Vi var på lugaren klokka 14.00, noe som ikke
er galt i forhold til at vi landet på flyplassen klokka halv ett, og måtte
vente på baggasjen en stund også.
Lunsj (fruekost for oss) som vanlig litt hurlumhei men
hyggelig, god mat (kjempebuffet med alt det hjertet kan begjære, og vi ble
sittende sammen med en familie fra San Francisco (som vel var kinesiske, men vi
spurte ikke.... de var 27 personer som reiste sammen, alle familie!!). Etter lunsj gikk vi tilbake på lugaren for å
se om vi fikk litt baggasje.... og det er en annen historie.
Gode Alvin skal passe på oss i 14 dager, og han har allerede
gått den ekstra mila han skulle behøve for oss (dette er en annen historie).
Han er super, flink, morsom, snakker godt engelsk, og redde opp senga første
kvelden og la sjokolade på puta mi til og med! Han rakk nok ikke å lage noen
dyr, det er mye som skal ordnes første kvelden. Pluss at han altså løp en
ekstra mil for oss.... fordi den siste kufjerten levde sitt eget liv down
stairs. (Det er en annen historie som sagt).
Vi hoppet over middagen i går pga den andre historien, pluss
at de hadde satt oss ved et 2-manns bord. Jeg sier til min kjære: jeg er
superglad i deg, men nå når vi har mulighet til å se andre fjes, kan jeg godt
tenke meg å spise sammen med flere. Så vi har bedt om et fast 8-personers bord,
og det blir spennende å møte dem på kved 3. Kveld 2 spiser vi i Chops Grille,
da det er formal kveld og vi har ikke tatt med slikt denne gangen.
Siden vi ikke spiste middag, gikk vi til Diamond-loungen og
tok et par velfortjente glass vin og litt varm snacks (det hadde vært litt
stress pga den andre historien), og vi ble sittende med et par fra Canada, Lynn
og Howard. Kjempekoselige, og vi treffer nok dem igjen. Etter vinglass, welcome
ombord show med Cruise Director Leo
Papa, så sail-away sangen med de helt utrolige Royal Caribbean singers and
dancers, før det ble et forrykende show (som vi har sett før) med 2 argentinske
utrolig kjekke karer med tau og pisker og trommer og en humor som aldeles
herlig! Los Pampas Gauchos! Olé!!
Resten av kvelden ble vi sittende i Bolero bar (selvom det
er en røykbar) - da de fabelaktige Latin Magic spilte latinske rytmer - en helt
herlig kveld, når vi først fikk ordnet opp i den andre historien. (Som kommer
ved en senere anledning).
Første natten har vært skikkelig deilig på bølgen, men det var måneskinn over havet på vei ned
til Cartagena. Vi er akkurat nå inne ved kai, og siden det er søndag og fint
vær, blir vi nok på båten det meste av dagen. Spania sliter med sine siestaer
på hverdager, men enda verre er det å komme turist til Spanske byer på
søndager... kun suvernir-sjapper som er åpne, og det er mye som er veldig
stengt med netting og metallstengsler, noe som ser veldig trist ut.
Men sola skinner og alle er glade!!! Opp i Spa for å få
stelt tærne! :D
No comments:
Post a Comment