Vi så et bilde på info-tavla i går, av en trapp som minner om Pontemkintrappen i Odessa. Laaang trapp. Faith og jeg fikk totalt latterkrampe, mente de virkelig at vi skulle opp den trappa? Vi trodde det var en skikkelig god spøk. Men – det var ikke det! Vi måtte opp trappa 215 trinn!!!. Bøndene fra den andre siden av elven kommer inn hver morgen og bærer sine varer i kurver og sekker til markedet oppe i byen, så vi burde være i stand til å bære oss selv og en flaske vann opp trappa. Vi greide det!
Til og med karer med bærestol sto klare - ingen ville bæres opp. Men, David, en av vårt reisefølge, tok sjansen på å bli bært ned, det kostet 10 yuan (8 kroner) - David tipset med en femmer ...
Feng Du er en ”relocation-town”. Menneskene som bodde i den nederste delen av byen er flyttet opp på toppen, i nye moderne leiligheter. De aller fleste har fått det mye bedre, men noen sliter selvsagt. Særlig de gamle, som før var farmere, nå må de finne på annet å gjøre. De fleste er pensjonister i dag, så de har mye tid å slå i hjel. Hadde de bodd på sine gårder, hadde de jo hatt noe å gjøre uansett.
Dagens tur var kort, men veldig fin, først en tur i en park, hvor den eldre garde av lokal-befolkningen hver morgen samles for Tai Chi, sang og musikk, dans og mojong. De hadde satt opp et kor for oss, og det gikk i både kinesiske folketoner og Jingle Bells … kjempegøy (men kanskje ikke helt vakkert) .
Etterpå dro vi til den lokale shopping-mallen, der vi ruslet rundt og så på utvalget. Som hjemme omtrent. Det var til og med en liten Disney-store i senteret, noe som moret mange av amerikanerne, og flere tok bilder, og gikk inn for å handle til barn og barnebarn.
Etter mallen dro vi til det virkelig lokale, nemlig markedet, der bøndene selger sine varer! Det var kjempegøy å se, mange grønnsaker jeg aldri har sett før, og høner og annet hang på rad og rekke. Oster av rare slag, og fersk (levende) fisk i kummer. Dette så helt fint ut, men det var litt varmt. Alle varene blir solgt hver dag, så alt er faktisk helt ferskt!
De sløya fisk og ordna på gata, og det ble forhandlet om priser over en lav sko! Og alle menna røyka som dampbåter...De fattigste bøndene holdt til ute på fortauet, mens de som hadde litt midler leide plass innendørs i et lokale som så helt ok ut. Her hadde de et utrolig utvalg, av både levende fisk, høner - grilla ditto og krydder an mass. Siden det ikke var pakket i litt mer rene omgivelser hadde jeg ikke lyst til å handle noe, men det hadde vært gøy å ha med noe rart krydder med hjem. Vi får se hva jeg finner...
Etter turen bar det ned trappen igjen, og inn i kulda på båten. Hver dag står Lydia Negledame ved inngangen og deler ut lunkne rosenvann stenkede frotte-kluter. Opp i lugaren for å få kjølet seg ned etter en het dag ute. Bussen har aircondition, men det var så kort tur, at vi ikke helt rakk å bli avkjølt før vi kom fram.
Morsomt på markedet var det når en av karene som sto der med sin familie hilste ”Hello” til Per, og da ble vi stående og snakke med dem litt. Per får skikkelig prøvd kinesisken sin, og jeg tror han koser seg!
No comments:
Post a Comment