Vi hadde bestilt elvebåt-turen fra hotellet (450 RMB pr pers. inkl kinesisk lunsj og befraktning). Dette var lurt, for vi kunne etter hvert se at vår båt var hakket bedre enn de andre.
Men… kjøkkenet var jeg glad vi ikke fikk se, når jeg så kjøkkenet på de andre båtene, det var nemlig i hekken på båten! Utendørs! OG oppvasken så ut til å bli tatt med vann fra elven.
Godt vi har tatt e-coli-vaksine sier nå jeg! Og undere over alle undere - vi var friske og sunne hele tiden, og det til tross for lett uforsiktig omgang med vann fra springen og altfor mye iskrem!
Utsikten fra båten var uansett nydelig, og ble nydeligere og nydeligere. Det er et landskap man ikke kan forklare, godt Guilin ikke ligger i Sverige! Da hadde ikke svenskene vært til å holde ut, fordi dette er nesten vakrere enn våre fjorder og fjell! (men bare nesten). Fjellene er kalkstein, og de endrer seg. Jeg må lese mer om disse vakre rare sukkertoppene, da det må være noe helt spesielt som gjør at de får denne helt spesielle runde fasongen!
Vi var heldige med været også, så alt var jo bare helt på g!
Vi så fiskemennene, men ikke in action. De fisker nemlig ikke i dagslys. Fiskeren har skarver til å hjelpe seg, de snører halsen slik at kun de små fiskene kommer ned i magen deres, mens de store fiskene blir spyttet ut igjen hos fiskermannen. Sprøtt, men sant. Fuglene rømmer ikke, så det er et gjensidig tillits- og avhengighetsforhold. 
Denne måten å fiske på har de holdt på med på LI-elven i hundrevis av år. Det var morsomt å se livet langs elven, hvor folk levde med sine høner, ender, kyr, og skarver. Barn og vannbøfler badet side om side, de var litt sjenerte når de så oss sto med kameraene – barna altså de badet jo i sin fødselsdags-drakt). Til og med en geit så vi oppe i fjellsiden! En stor bizniz på elven er bambusflåter med oppbygde stoler med tak over (mot sol og regn) hvor man kan bli standsmessig fraktet fra A til B – kanskje med en liten bølgeskvulp fra de store turist-elvebåtene!
I Yangshuo var det et forferdelig pes, med turistfellegate i over en kilometer. Jeg handlet i en butikk der de hadde tradisjonelt håndverk fra Mieu-stammen, selv om jeg er usikker på om den veska jeg kjøpte er helt trad… men jeg likte den. Lukter litt hamp så jeg håper ikke Vålereng-gutta røyker den når jeg kommer hjem…
Litt utenfor handlegata var det litt bedre, og vi rusla litt rundt og jeg knipsa i vildensky selvsagt. Fjellene ligger rundt byen som om de ønsker å holde den på plass liksom!
Siden vi syns det var litt pes i byen, lengtet vi "hjem" til Guilin. Det skulle gå en lokal buss, så vi lette, og fant en kar som løp rundt og ropte ”GUILIN GUILIN” – og vi gikk etter ham… det var masse masse busser, men hans buss sto først! Så vi jumpet om bord, turen skulle ta 1 ½ time og kostet 15 RMB (ca 10 kroner)…. Det var en tur med livet som innsats, hjertet i halsen og øynene omtrent på utsiden av brillene…. Men vi overlevde selv om jeg nok kunne tenkt meg å ikke hatt lyden av kinesisk kung-fu-film høyt høyt høyt i ørene i nesen 2 timer. Puh.
Kvelden rusla vi rundt i Guilin og koste oss, måtte kjøpe øl for å få gått på do, men det gikk greit det og! Per fant en te-handler, og jeg fant en silkeorm-dame, begge like fascinerende på hver sine måter. Vi ble invitert inn på te hos te-mannen og svigerinnen, så da kjøpte vi selvsagt te hos ham! Også hos silkeormdamene kjøpte vi et par ting.
På vei tilbake til hotellrom nr. 1352 (bygning 1, etasje 3 rom nr. 52) stakk vi innom supermarkedet og sjoppa en ille dyr Kinesisk rødvin (kosta faktisk 88 RMB) – Dynasty Cabernet, som er en av de beste kinesiske vinene. De hadde rødvin til priser ned mot 10 RMB, ca 7 kroner, men den hoppet vi over….
Vi glemte å spise middag, men det gjorde sikkert ingenting!
I morra reiser vi til Beijing, for å overnatte på Sino-Swiss Airport Hotel, og dra hjem 23. juli. Jeg vil ha pottit1
No comments:
Post a Comment