Dag 2 i beijing ble i shoppingens tegn, selv om vi ikke sjoppa noe særlig. Etter en utrolig frokost på hotellet fikk vi hjelp av 5 kinesere til å åpne utgangsdør, skaffe oss drosje, åpne drosjedør, fortelle sjåføren hvor vi skal og til slutt ønske oss en god dag. (hver mann sin oppgave virker det som…)
I Wangfujing Da Jie var det alle de butikkene en kan ønske seg pluss noen til, men ikke akkurat den jeg trenger – en kalligrafi-tegner. Vi tok noen sidegater og fikk kjøpt oss en vifte, litt postkort og andre viktige ting. F.eks. måtte Liv kjøpe te.. (og når man ikke helt skjønner hva slags te det er - velger vi den fineste boksen selvsagt).
En ting vi ikke tok med oss hjem, var en av disse vasene. Den høyeste koster 430.000 RMB - (1 RMB = 70 øre) - så den var dyr nok) - jeg turte ikke å røre den. Dette var faktisk ikke den største urnen, det var en i en annen ende av rommet som kostet over 900.000 RMB.
Etter en del vandring kom tørsten og tok oss, og vi måtte spørre i turistinformasjonen om det var en bar eller kafé i nærheten. Og det var det ikke sa damen. Men vi fant den vi – vegg i vegg med turistinformasjonen….. luft hadde de og..
 |
| Fire tørste turister i en bar som ikke finnes... |
|
|
Etter et par timer til med rusling inn og ut av butikker (mest for å få kjølt ned overoppheta kropper) fant vi et stort senter med restauranter på toppen,
 |
| Dumplings laget av damen nedenfor |
Shanghai Restaurant hadde nydelig mat, 4 lette (men alle ble mette) lunsj med 4 flasker (store) øl – 136 RMB… hvis jeg sier 130 kroner for alt… ja dette kan vi leve med!
 |
| Denne damen laget dumplings ovenfor til oss... nydelig! |
Denne dagen føltes det enklere å få drosje, og de koster altså ingenting nesten. Turen hjem til hotellet kostet litt over 20 kroner... og drosjesjåføren blir sinna om han får tips!
 |
| Denne drosjesjåføren var ikke til å rikke.... |
Tilbake på hotellet ble det tid til litt sløving og dusjing, oppdatere seg på nyheter fra gamlelandet , før vi gikk ned i gata ”vår” og fant en restaurant som så bedre ut enn maten var. Alt var ”greit” – men ikke noe mer. De hadde vin til 19.000 kroner flaska, så det sier litt om hva slags gjester de mener de bør ha. (Vi kjøpte ett glass vin hver, kosta 88 RMB)
 |
| Jim Li. |
Etter middagen ruslet vi ”hjem” – og en after dinner drink hos Jim Li var på sin plass.
 |
| Det er vakkert utenfor i hagen til hotellet - sildrende vann og små bassenger. | |
|
No comments:
Post a Comment