Beijing - sjette dag - mur og mer folk...

Folk flest bor altså i Kina (ja, noen og i India, men dem har jeg ikke møtt enda)…

Men vi begynner med begynnelsen. . James fortalte oss at de en gang hadde blitt stående fast i Beijing-trafikken fra klokka 0800 til klokka 1600! Dønn fast. Stillestående. Det må ha vært et mareritt.l! At de ikke har gjort noe med trafikken her er for meg en stor gåte – både for framkommelighet og for forurensing. Folk må jo kaste bort halve livet i trafikk-kaos. Heldigvis er det også et par millioner sykler, og jeg håper at de fortsetter med å sykle.

 

Vekkerklokke er ikke noe jeg er vant med, men skal man opp og henge opp sola før pippipen har våkna klokka 0600 nytter det ikke å stole på hanen. Og her var det ingen hane heller… men opp kom vi, og frokost fikk vi, ut i trafikken kom vi… sammen med folk flest. 

Dagens turmål var Den Kinesiske Mur – ved Badaling. Dette er et sted som ble verdenskjent under Olympiske leker i 2008, da alle syklistene kom gjennom muren her. Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng - «den 10 000 li lange mur»; også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng - «den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er etter nye målinger 8 851,8 km langt forsvarsverk bygget av både jord og sten. I 2005 innledet kinesiske myndigheter et ti år langt prosjekt for restaurering og bevaring av muren. Kartleggingen som nå er gjennomført, skal gi pålitelige opplysninger som kan legges til grunn for dette arbeidet. kilde: Wikipedia - les mer her.

Forrige gang vi var på muren, var det nesten ikke mennesker der! Bildet under er fra den gangen, mye klarere sikt, og nesten ikke folk!

Vi valgte å gå opp, og sende Bjørn og Liv enda litt lenger, (vi har vært her før, red.anm). Det er mektig. Stort. Og å tenke på hvor mange liv som gikk med til å bygge den er skremmende. Men – den får vi ikke gjort noe med. Vi får heller se den, og sende noen varme tanker til alle de stakkarene som murte med blod svette og tårer. Og de som bar. Og bar.

Etter at Liv og Bjørn hadde sett og tatt bilder, rusla vi ned til ”byen” – og fant et lite vannhull. Her var vi de eneste ”hvite” gjestene, og Persen fikk snatra litt Mandarin, vi tok bilder, og noen TsingTao. Deilig i varmen! 

Etter muren var et igjen ut i trafikken, ned til The Ming Tombs (dvs – veien dit, ikke selve gravstedene).  Denne veien er deilig stille, og vakkert bevoktet av enorme dyrefigurer av maromor. Men – det ble litt teit når de sendte alle bussene inn samtidig, og vi tråkka hverandre ihelene. Dessuten var vi såpass forsinket at vi ikke fikk tid til å egentlig nyte spaserturen. Og alle visste at vi skulle på Peking-Opera   og spise Peking-And i kveld. 

 Peking-Opera er veldig spesielt, og har egentlig ikke noe med opera å gjøre. Det høres vel mest ut som om noen prøver å ta livet av noen. Men det er humor, og vi forsto den, og det er noen kostymer av en annen verden. Forrige gang fikk vi også lov å være med på sminkingen, noe som var utrolig moro. Peking-And er en helt spesiell måte å spise and på. Anda blir delt opp i 103 biter, man tager en liten pannekake, en bit and, en strimmel agurk og en strimmel vårløk. Alt dyppes i soyaolje, bretter pannekaka rundt, prøve å gripe med pinner, glippe, få alt i fanget… gå tilbake til start, , man tager en liten pannekake, en bit and, en strimmel agurk og en strimmel vårløk. Alt dyppes i soyaolje, bretter pannekaka rundt, men denne gangen tar vi til vettet og bruker fingrene… 

En dag full av mas, men mas man må ha med seg når man er her!