Videre nedover yangtzeelven seilte vi over Dongting lake, som er den nest største innsjøen i Kina. Den var tidligere den største ferskvanns-innsjøen i landet. Etter at dammen ble bygget, og de har laget en mengde flom-reduserende tiltak som mengder med kanaler for videreføring av vann til steder der de mangler vann til vanning av dyrka mark og ferskvann.
Omgivelsene ved kaien var vel ikke de aller koseligste, og det lå et par spøkelseskip ved gangveien. Mellom spøkelseskipene hadde søpla samlet seg - og man kunne nesten gå tørrskodd på vannet. (Søpla synes litt dårlig pga dugg på linsa, men duggen gjordet det jo litt mer spøkelsete da...
 |
| Spøkelsesskip... |
Nå skal sant sies, jeg sov mesteparten av kryssingen av denne sjøen, men når vi ankom Yue Yang, var jeg morgenfugl som bare det. Etter en deilig lunsj om bord, gikk vi i land og tok turen til det vakre Yue Yang Tårnet – som vel er mer en pagode enn et tårn. Tårn er liksom litt mer enn 3 etasjer...
 |
| "Tårnet" - bilde fra Wikipedia |
Det er vakkert og ligger i en enda vakrere park.
 |
| Om du hadde vært en iskald øl... |
Vi fikk servert en te i hagen, som hadde vært mye bedre om den hadde vært kald øl… og så ruslet vi rundt i parken og så på modeller av det gamle tårnet og hvordan det hadde blitt endret gjennom de forskjellige dynastiene.
 |
| Inne i denne korridoren fikk vi servert te som burde vært øl... |
Mannen i huset går sine egne veier, han ville ha bok. Kinesisk bok. Og fant en vakker bok og fikk den i en vakker pose. Og han ble berømt fordi han ikke pruta den ned fra hele 100 RMB – og jentene kom løpende for å bli avfotografert sammen med denne gale "rike" bignose-mannen som ikke pruta!
 |
| Da Xiong (big bear) ble også overfalt av de yndefulle. |
 |
| Bronsjemodell av tårnets tidligere utseende. |
 |
| Enda en modell... |
Yue Ling var en liten rar by med stygg havn. Det ser ut til at de jobber med saken, det var anleggsvirksomhet og sandhauger over alt. Når vi skulle tilbake til Emerald, ble vi sperret av et tog.
Et langt tog. Som skulle laste opp hauger med noe - sand noe... i mange og 20 vogner... dette ville ta tid! Mye tid. Busskapteinen snudde, og kjørte oss gjennom noen trange gater.. eh smug, og steder der det ikke var vei i det hele tatt! Men tilbake til jolla - ja dit kom vi! Busskapteinen fikk en ekstra dollar av alle på bussen for den navigeringa ja! (Greide ikke å få tatt noen bilde som virkelig viste hvor trangt det var her...)
 | |||
| Her skulle bussen navigere mellom parkerte biler, det gikk med et sukk... (skrik ble for stort) |
Så var vi vel hjemme igjen, og alle var enige om at det hadde vært en opplevelsesrik tur!
 |
| Hjem kjære hjem - jolle kjære jolle... |
Middagen var som vanlig deilig, vestlig denne gangen, noe jeg foretrekker. Synes Lazy Susan er ganske stressende, selv om maten hun serverer om bord er mindre masete enn den vi får på restaurantene ute på byen….
No comments:
Post a Comment