Xian - Chongquing ...

Å stå opp klokka halv seks er ikke moro, uansett om man er på ferie eller ikke… og det måtte vi denne dagen vi skulle besøke terrakotta-gutta. Forrige gang vi var der, hadde vi mye mer tid, men fordi vi hadde en tidlig flight til Chongquing, måtte vi være litt raske. De åpnet museet litt tidligere for oss, og vi kom derfor inn før folk flest (som bor i Kina). Takk og lov for det, for når hordene kom, ja da ble det fullt!

Å se alle disse statuene, alle med forskjellige ansikter, er et utrolig skue. Veldig få av statuene var hele når de ble funnet av bøndene som på 1970-tallet skulle grave en brønn, og  traff taket på ”gravstedet” til keiseren . Nå er det bare en av de gamle bøndene som lever, mr. ”MeTo” . Han sitter hver dag i museumsbutikken og signerer bøker. Han blir sinna om noen prøver å t bilder av ham. 

Tessa - en nydelig søt og morsom lokal guide.

Jobben med å restaurere og pusle sammen biter må være et skikkelig fiklearbeid. Alle biter som blir funnet, blir merket, og de merker området bitene blir funnet,  så alle statuene  står på det området de ble funnet opprinnelig. De regner med at det er flere tusen soldager fremdeles som ”sover i jorden” . Det koster mye penger å grave  frem og restaurere, så de jobber sakte. Dessuten fant de ut at alle soldatene var malt i fine farger (disse soldatene ble begravet for 2 tusen år siden). 

Fargene forsvant nesten umiddelbart etter at gutta kom opp i luft, så de ønsket å finne en måte å bevare fargene før de gravde ut flere.  Arkeologene har nå funnet ut en måte å bevare fargene på statuene, men siden de også trenger penger, kommer det nok til å ta mye tid før de har funnet alle.

Etter runden i ”pit 1” der alle soldatene er, og ”pit 2” hvor vi egentlig ikke ser noe særlig annet enn taket på gravstedet fordi de ikke har åpnet det ennå, prøvde Dana å ta oss ned i et museum med bilder fra utgravingene. Dette ble for mye folk for oss så vi gikk bare rett gjennom og ut – og de stakkarene som måtte på ”Happy-room” brukte mye anti-bac når de kom ut. Noen vasket til og med skosålene sine. Det var skikkelig ekkelt. Jeg snudde bare når jeg kjente lukta, og satset på flyplassen i stedet.

Etter terrakotta-gutta var det flytur igjen, til Chongquing hvor vi skulle gå om bord i jolla Viking Century Emerald, hybel nummer 220. Liv og Bjørn skal bo i hybel nummer 218. Det skal bli deilig å få pakka ut, vasket litt tøy og ha kort vei til bar og mat! Vi har erfaring fra Viking Century Sky, og vet at maten er utrolig god, servicen nesten for megent, og nå vet vi at våre medpassasjerer er kjempehyggelige. Dette kommer til å bli et skikkelig herlig cruise! Persen får preka litt kinesisk, Reiseleder James gjør en framifrå jobb, og alt er bare helt på g!

Så – Emerald – vi er klare! 

Dårlig bilde av jolla - men bedre enn ikkeno!